tirsdag 17. februar 2009

Fantastiske Moddi


På et steingolv på Heggen VGS i Harstad , klokka er akkurat passert midnatt og en gjeng kulturinteresserte ungdommer har akkurat satt seg ned for å overvære årets første midnattskonsert på ungdomsfestivalen NUK++. I ringen sitter Pål Knutsen med blond, krøllete hår. Med en blå gitar på fanget og fremfører en låt av en av sine favorittartister.

Nå, fem år etter er mye forandret, steingolvet på Heggen er byttet ut med scener på forskjellige konsertsteder rundt om i landet og blir sammenlignet med Rockettothesky og Sigur Ros.
Navnet er også litt forandret, til Pål Moddi Knutsen.
Navnet stammer fra 1600-tallet og ti tippoldeforeldre tilbake var det en mann som het Robert Moody som reiste til Norge. Ingen kunne skrive navnet riktig så ble Moody til en fornorsket variant, Moddi og ble glemt helt til Pål fikk tips om navnet fra sin bestefar.



Dette navnet har også blitt hans artistnavn, etter han vant Rock Mot Rus på Andenes og Zoom Urørt begynte snøballen å rulle. Med konserter på Bylarm i februar, ble det for alvor fart i musikk-karrieren.
Våren og sommeren har vært hektisk for Moddi, flytting til Oslo og turnevirksomhet i Norges langstrakte land. Men høydepunktet i år var å spille på Øyafestivalen. Hvor han fikk strålende kritikker fra det amerikanske musikkmagasinet Pitchfork.

Hvordan er det å få så mye positiv oppmerksomhet? Fra Pitchfork for eksempel?
Det er jo forferdelig gøy å vite at noen legger merke til hva jeg gjør, og i tillegg setter pris på det. Samtidig tror jeg at de fleste har fått med seg at uttrykket, bandet og tankene mine stadig forandrer seg, og er langt fra ferdigstøpt eller fastsatt ennå. Jeg tror uferdigheten er litt av sjarmen, for de som lytter klarer å gjøre musikken til noe mer enn hva som egentlig er i øyeblikket, der og da. Sånn sett spiller jeg jo ikke for verken Pitchfork eller Lydverket, men for dem som vil høre på, og som klarer å gjøre musikken til litt sin egen, og da har det ingen ting å si om du hører for å ha noe å mate skrivemaskinen med, eller om du hører for musikken egens skyld. Det som er finest, er å kunne lære folk å kjenne gjennom tonene jeg lager, forteller Moddi.



Moddi kommer fra ei lita bygd som heter Medby på eventyrøya Senja i Troms. Bygda som i 2007 hadde litt over 100 innbyggere. Oppvokst omkranset av vakker natur ved havet, må da vel dette ha hatt sin påvirkning på musikken?

Når man kommer fra et sted som jeg gjør, er det nærmest umulig å ikke få spørsmål om den mektige naturen, mørketid, isolasjon og Senjatrollet. Men jeg er langt unna å forsøke å forfatte noen nasjonalsang for Nord-Norge - musikken min handler ikke om fjell og fjorder, men om folk og tanker jeg gjør meg rundt hvordan vi velger å leve livene våre, både hjemme og ute i verden. Sånn sett kan du godt si at tekstene mine blir indirekte påvirket av 16 år i et bygdesamfunn med 120 innbyggere, og at jeg hadde vært en annen om jeg kom fra en by eller fra et annet sted. Det er jo litt åpenbart. Samtidig er tekstene en god blanding av ting som de fleste kan kjenne seg igjen i, og det bare jeg eller noen få andre har forutsetninger for å forstå. Og det er mye kjærlighet til naturen i sangene mine, om de nå ingen av dem er en direkte ode til skaperverket.


I tillegg til å være en habil låtskriver trakterer Moddi forskjellige instrumenter. På spørsmålet om hvilke instrumenter han spiller, svarer han:
De jeg til enhver tid føler at passer til musikken min. Live går det mest i gitar og trekkspill, men om det skulle høres bedre ut med noe annet en dag, tar det meg ikke lang tid å skifte.

Moddi har gjennom oppveksten variert i musikalsk stilart. Siden han var 13år har han vært fast deltaker på UKM, han har deltatt med alt fra nord-norsk rap til visesang, alene og sammen med diverse lokale musikere.

Har UKM deltakelsen hatt mye å si for hvordan du er som artist i dag?
Tja, i hvertfall som menneske. Man møter nye folk og lærer mye om det å drive med kultur. Også lærer du mye som musiker, men de to tingene er jo tett knyttet sammen sier Moddi.

Pål Moddi Knutsen var tidligere medlem av bandet Paraboles Volantes, som ble slaktet og kalt hula-hula band av Bardu Pensjonistforening, men skrytt i skyene av Bylarmsjef Erlend Mogård Larsen.Etter å ha turnert rundt i Nord-Norge la Parabolene inn årene og avsluttet det hele med en avslutningskonsert i sommer.

Av bandmedlem i Paraboles Volantes, Nina Fagernes blir Moddi beskrevet som en fyr som er god til å organisere og har orden på sysakerne.
Mens venninne og bandmedlem i Moddi band beskrives han av fiolinist Christine Henriksen, som en veldig musikalsk og kreativ fyr. Som brenner for det han gjør og driver med musikk av hele sitt hjerte.
Sanger som ”A Sense of Grey” og ”Magpie Eggs” vitner om mange følelser i sving og et stort engasjement i samfunnsmessige spørsmål. Det er kanskje det at han bryr seg som gjør at musikken hans er så ekte.


Under Øyafestivalen ga Moddi ut en split LP sammen med Einar Stray gjennom plateselskapet Playground. Moddis side bar navnet ”Rubato”, mens Einar Strays side het ”Favors and Fields”. Med LP’en kommer det en brent cd som er signert og tegnet på av begge artistene.

Hvor kom ideen om en slipt LP fra?

Ideen har sitt opphav i de lyse hjertene bak Spoon Train Audio, et kollektiv som har forferdelig mye fint for seg. Det er ikke hver dag at artister debuterer på et begrenset opplag med hvite vinyler, og det er enda sjeldnere at vinylen deles med en annen debutant. Sånn sett var det en idé som rett og slett var for god til å droppe, særlig siden både jeg og Einar følte oss klare for å gi ut noe fysisk, men allikevel ikke følte oss klare for de helt store tingene. Å stå med en hvit tolvtommer i hånda, der du vet at tre av sporene kommer fra endeløse timer på sengekanten, er både fint og kjempe skummelt på én gang. Jeg gleder meg til det er en fullengder jeg kan ha i hånda og føle meg bra.

Vil dette si at du har platekontrakt med Playground?
Jeg synes ordet platekontrakt høres gørrskummelt ut. Det er Playground i samarbeid med Spoon Train som har gitt ut splittvinylen til meg og Einar, og det er godt å vite at det er folk i systemet som ikke bare ser profitt i hver eneste tone.


Mange små steg fremover
Det har de siste årene skjedd mye rundt Moddi og han har hatt mange jern i ilden. Når han blir spurt om hva som blir det neste store steget, svarer han ydmyk.

Det er aldri noen store steg, men mange små som får en fremover. I alle fall er det sånn med meg - veien blir til mens man går, og da er det lite lurt å gjøre store byks. Det jeg gleder meg mest til akkurat nå, er konserten på Parkteateret 9. november. Om jeg får det som jeg vil, blir det den koseligste konserten i manns minne, og dessuten en anledning til å stifte bekjentskap til musikken min under andre omstendigheter enn superstress.

På spørsmålet om når Moddi fant ut at det var musikk han ville drive med er han usikker.

- Strengt tatt har jeg vel ikke funnet ut av det ennå. Det er forferdelig mye å ta tak i her i den store verden, og mye av det hjelpes lite av en krølltopp med gitar og trekkspill. Jeg interesserer meg både for miljøvern, kulturarbeid og bistandsarbeid, og håper jeg på en eller annen måte kan bidra til å gjøre verden til et litt bedre sted en dag. Om det er gjennom musikk eller på helt andre måter, får tiden vise.

Til slutt, kan du røpte hvem som er dine musikalske forbilder?

Jeg har mange mennesker jeg ser opp til på grunn av at de beriker verden med sin fantastiske musikk. Joanna Newsom, A Silver Mt. Zion, Múm og Jeff Buckley er noen yderst få av flere titalls navn jeg ikke helt skjønner hvordan jeg skulle klart meg uten. Når jeg skriver min egen musikk, er det imidlertid mine egne tanker som er i sving, og jeg prøver ikke å leve opp til arven etter heltene mine. Jeg har tross alt ganske mange smarte tanker selv også, avslutter Moddi.

CV:

Navn: Pål Moddi Knutsen
Født: 18. Februar 1987
Bor: Oslo
Utdanning:
Studerer 1. Kultur og Kommunikasjon på Blindern


- Vant Rock mot Rus i 2007
- Ukas Urørt i 2007
- Konsert på Bylarm 2008
- Konsert på Øya festivalen 2008
- Ga ut split LP sammen med Einar Stray på Øyafestivalen 2008

Dette intervjuet er skrevet for IDE.


Foto: Mira Wold

søndag 15. februar 2009

Husker du?........


Det var en kveld jeg aldri kommer til å glemme. Midnattsola, gode venner, samhold og ikke minst jeg fikk se min store helt på den tiden live i Tromsø.

Jeg snakker selvfølgelig om Mandelakonserten i Tromsø. Da vi alle stod sammen, 20.000 publikummere til den største konserten som har funnet sted i Tromsø. For Nelson Mandela. Det var en folkefest uten like.
Vi stod i 12 timer i strekk og nøt kvalitetsmusikk fra hele verden. Alt fra Annie Lennox med "Sweet dreams" og "Redemption Song", Ane Brun, Thomas Dybdahl, Madrugada, Kaisers Orchestra, Razorlight, Angelina Kidjo og Peter Gabriel.
Jeg husker bakken i Tromsdalen riste da Robert Plant tok det første riffet til "Whole lotta love".
Og hvor utrolig glad jeg var da Brian May endelig entret scenen, alvoret da Mandela holdt talen sin. Og ikke folkevandringen over Tromsøbrua da konsertene var over.


Det kaller jeg gode minner.


Her er noen bilder jeg tok for Brian Mays offesielle webside.

Mark Steiner


Ville bare si til alle sammen at dere må sjekke ut Mark Steiner.
Jeg er offesielt flau over å ikke ha hørt om han før. Men på den andre siden veldig glad for jeg oppdaget han.
Noe så bra er det lenge siden jeg har hørt. Slo meg av stolen, gåsehud og hele pakka. Alt stemmer!

Tenk Nick Cave. Eller forresten. Ikke tenk. Hør.


Og det beste av alt, han spiller på Sound of Mu, 25.februar.
Så kjøp musikken hans, dra på konsert. Nyt denne herlige mannen!

http://www.myspace.com/staggerhome

Foto: Mark Steiners myspace

onsdag 11. februar 2009

Favoritter under årets Bylarm!


Vi gleder oss vilt til By:Larm 2009 som går av stabelen i Oslo, 19.-21 februar.
Tidligere har By:Larm vært et reisende bransjetreff for musikkbransjen som har besøkt byer som Trondheim, Stavanger og Tromsø. Men i fjor ble det bestemt at de velger å holde seg i Oslo.
55 artister står på programmet til årets By:larm og vi gleder oss som unger på julaften og gir deg våre favoritter under By:Larm:

Einar Stray:
- Deilig popmusikk fra Stray som under Øya-festivalen ga ut spilt EP’en ”Favors & Fields” sammen med Moddi. Vakker og skjør popmusikk fremført på en ærbødig måte.

El Cuero:
- El Cuero er spådd å en lysende fremtid av musikkanmeldere. De leverer cowboy-metal-punk med en vri! Tenk Flogging Molly møter Metallica (!!)


Kaja Bremnes:
- Før du i det hele tatt tenker tanken så sier vi JA hun er av den familien. I likhet med resten av Bremnes-familien Hun gikk før
under artistnavnet Sonberg. Uansett, Kaja er en flott singer/songwriter vi på det sterkeste anbefaler å ta deg tid til på By:Larm!

Girl from Saskatoon:
Herlig country som hentet fra platesamlinga til pappa! Natalie Bekkelund har en av de vakreste stemmene som Norge har hørt på lenge!

Mathias Eick:
Mathias Eick vant i 2007 den prestisjetunge prisen ”The International jazz Award for New Talent 2007″. Han har tidligere jobbet med Thomas Dybdahl, Dum Dum Boys og Big Bang for å nevne noen. Få med deg Mathias Eicks melakolske jazz under årets By:Larm.

Petter Carlsen:
- Petter Carlsen fra Alta signerte i fjor med EMI og ga nylig ut singelen ”The Sound Of You And Me” en duett med Tonje Unstad. Petter leverer følsom pop som du sitter igjen med gåsehud etter å hørt den fantastiske stemmen fra Finnmark. Sally Suicide:


Pipedream:
- Drømmepop som balanserer mellom hardcore og indie-pop.
Fantastiske poplåter!

Sally Suicide:
- Blood Brothers-aktig indierock. Hylende spastisk, med
en vibb av Sonic Youth

Simon Says No!:
- Bergensbandet Simon Says No! Er i vinden for tiden. 5. Februar gir de ut EP ”Ahoi De Angst”. Er du interessert i shoegazerock med kule fyrer fra Bergen er dette konserten for deg!

Tommy Tokyo & Starving For My Gravy:
.- Tommy Tokyo & Starving For My Gravy ga ut en av de beste skivene i 2008. Rockebandet fra Fredrikstad hadde et godt år i fjor med gode anmeldelser og Øya-konsert. Dette vil du ikke gå glipp av!

Årabrot:
- Støyrock, minimalistisk hardcore.. Kall det hva du vil, det
er uansett noe av det beste livebandet Norge noensinne har oppfostret.
For fans av Melvins o.l.

Bilde: Bylarm
For mer info om band og konsertsteder, besøk www.bylarm.no.

Medskribent: Christer Reitan

torsdag 5. februar 2009

R.I.P Lux Interior


Vokalisten i bandet The Cramps, døde på sykehuset i Glendale, California. Erick Lee Purkhiser som var hans egentlige navn døde av hjertesykdom 60 år gammel.

The Cramps anses for å være de som startet psychobilly- og garasjepunk-sjangeren.

Jævlig trist.

fredag 30. januar 2009

Ukens artist: Pussycats


Før noen i det hele og det store sender tankene i de baner, så er det ikke snakk om Pussycat Dolls. ei heller om bandet fra Holland som var kjent for sangen "Mississippi".

For det er nemlig snakk om ærverdige Pussycats fra Tromsø, de ble startet på 1960-tallet og ble en av de viktigste gruppene innenfor norsk musikk dette tiåret. Medlemmene i bandet var Sverre Kjelsberg, Ottar Aasegg, Trond Graff, Friedel Brandt og Ingemar Stjerndal.

De var også i sin tid oppvarmingsband for The Rolling Stones når de spilte i Oslo i 1965.

Hvis du skal gå til anskaffelse av en Pussycats cd, anbefaler jeg Psssst!.
Som inneholder hitene: "Just a little teardrop", "Cadillac", "Boom Boom" og "Let me stay with you".


Personlig favoritt: "Love me tonight"

onsdag 28. januar 2009

Spellemannsprisen


Jeg vil først begynne å si at det var et veldig vellykket og godt arrangert arrangement som gikk av stabelen forrige lørdag. All kredit til arrangørene.

Men det jeg stusset på var hvem som var nominert i kategorien "Rock". For det første mener jeg at popfenomenet Lukestar med "Lake Toba" ikke skulle vært nominert i kategorien overhode. Heller ei vunnet prisen.
Hvor Tommy Tokyo med "Smear Your Smile Back On" lyste ut som den verdige vinneren og som i mine øyner glatt ble snytt for en pris.
Og når vi i tillegg i fjor hadde et år hvor både Madrugada, El Cuero og Kaisers kom med solide og sinnsykt bra album. Hadde disse blitt nominert ville det jo blitt lagt opp til en god og verdig kamp!